Tirsdag 28. November

Jeg klarte å stå opp. Kom ti minutter for sent til gruppeterapi, men det gikk greit. Det ble ikke noe frokost i dag, ikke noe lunsj heller. Av en eller annen grunn føler jeg meg litt bedre av at jeg ikke spiser. Det er ikke tilfellet at jeg har lyst til å bli tynnere, eller at jeg vil ha kontroll på hva jeg får i meg. Jeg er redd for at jeg skal bli for tynn. Jeg føler meg for tynn. Når jeg tar rundt håndleddet mitt kjenner jeg bena mye bedre enn før. Jeg vet ikke om det er fordi jeg faktisk har blitt tynnere eller om jeg bare innbiller meg det.

Det føles fint å være i gruppa. Trygt. Det er det nærmeste jeg kommer å bli holdt øye med akkurat nå. Jeg har planer om å spørre om ny innleggelse når jeg skal bytte antidepressiva, men det er skummelt. Jeg er redd for at det ikke skal være plass til meg eller at de skal tenke at jeg ikke er syk nok. Kanskje det er derfor jeg ikke spiser? Eller er det rett og slett bare en bivirkning av Zoloften jeg har gått på i et par måneder. Det er vanskelig for meg å se grunnen til at noen som helst skjer.