Første møte

Det hele er ganske surrealistisk. Vi reiste i omtrent et døgn, språkene rund oss ble fler og mindre gjenkjennelige, varmen økte og vi visste ikke hvor mye klokka egentlig var. Likevel tror jeg ikke at jeg forstod at vi faktisk var på vei til India. Hele reisen gikk på skinner, og selv om ingen av oss kjente hverandre klarte vi å samle hele gruppen i løpet av turen.

Det ble ikke så mye søvn på oss i løpet av reisen, så vi gledet oss til å komme fram til leilighetene og samle krefter i våre tildelte senger. Flyet landet i Chennai omtrent 03:00 (23:30 i Norge). Aldri noen gang har jeg måttet vise passet mitt så mange ganger på én reise. På et tidspunkt ble vi spurt om pass da vi skulle gå på toalettet.
Kulturstudier, som har studiet vi skal gå på de neste tre månedene, ordnet med en felles buss for oss fra Chennai til Pondicherry. Turen tok tre timer og vi var ikke framme ved bostedet vårt før nærmere 09:00. Da var det bare få timer til vi måtte møte opp på Kulturstudiers kontor for å registrere vår ankomst. Det ble derfor ikke så mye tid til søvn, men heller litt orientering i området og lunsj på en vegetarrestaurant vi hadde blitt anbefalt etter å ha registrert oss. Å gå rundt i en folksom fremmed by i Sør-India uten å ha sovet på nærmere tredve timer var ganske spesielt. 

På bussturen var det fristende å sove, men enda mer fristende å se ut av vinduet. Jeg har lest en del om India og prøvd å danne meg et bilde av hvordan ting er, men likevel blir jeg overrasket over hver ting jeg ser. Selv om vi kjørte gjennom gatene i skumringen var folk og dyr ute og gikk. Uttallige hunder løp enten gatelangs eller lå i veikanten og sov, kyr trasket rundt og tok livet med ro samtidig som folk var i gang med sine gjøremål for å starte dagen.