Hver morgen

Du fortalte om gåturer på sommerkvelder og om tanker ingen andre fikk høre.
Vi sov ikke da natten kom. Nattestid var ikke som annen tid. Den gikk forbi i rykk og napp, i bølger, alt for fort og ikke i det hele tatt.
Vi omfavnet hverandre i mørket.
Du trengte meg bare etter solen gikk ned. Da solen gikk opp gikk du ut, uten et ord.
​Jeg så ryggen din da du dro, den var vendt mot meg hele veien ut. Du så meg ikke der jeg satt i vinduskarmen med kaffekoppen i den ene hånden og sigaretten i den andre, med blikket vendt ut mot gatene for å se om du så deg tilbake. Ryggen din forsvant rundt hjørnet og sigaretten brant meg på fingertuppene.
Om du visste at jeg trengte deg i dagslys, hadde du blitt?
Jeg turte aldri å spørre.
​Jeg ville heller miste deg hver morgen enn å miste deg for alltid. ​

De skjønnlitterære tekstene mine samles her.