Det hender jeg ser tilbake på en tekst jeg skrev i starten av 2016, som består av noen ord til den jeg var året før (kan leses her). Det siste året har vært et av de vanskeligste så langt og har bydd på en god porsjon utfordringer og nye erfaringer. Derfor tenker jeg det passer seg med en oppfølger av teksten fra 2016. Denne gangen vil jeg også di noen ord til den jeg blir i fremtiden. Kjære meg, Hold deg fast en gang i blant, men slipp alltid opp, strekk henda i været.
1 Comment
Runa
16/1/2018 10:32:25 am
Masse visdom her. Håper jeg er med i den delen hvor det står om å la mennesker i ditt liv få lov å komme litt nærmere :)
Reply
Leave a Reply. |
|