Om å velge riktig. Om å velge London.

Vinduet er åpent, lyset fra gatelyktene skinner gjennom bladene på eiketreet i bakgården og det pøser ned. Regn er noe av det fineste jeg vet om. Det lukter som oftest veldig friskt og lager en lun stemning. Jeg tror vinduet mitt er det eneste som er åpnet i hele studenthuset. Mange sier at de ikke liker regn, og av en eller annen grunn gjør det at jeg setter enda mer pris på det. London har visst i gjennomsnitt 164 regndager i året, så da er jeg på riktig sted.

Reisen fra Norge til England var turbulent; også før og etter avreise. Det var vanskelig å reise fra de jeg er glad i og det var vanskelig å innse at de neste tre årene kommer til å handle om London. Jeg har vært helt fra meg av desperasjon fordi jeg ikke ville dra, jeg har grått og jeg har latt være å nevne planene om å flytte. 
Jeg får fortsatt pusteproblemer når jeg tenker på en togtur i begynnelsen av september. Broren min og jeg var på vei hjem fra en konsert i Oslo. Den Sandra som satt på det toget har jeg aldri møtt før da. Hun var så redd og trist. Redd og trist fordi hun skulle reise på nye eventyr og oppleve nye ting. Reiser og opplevelser pleide å være det eneste jeg ville gjøre. Men akkurat da, på lokalrute R10 mot Larvik, ville jeg bare at sommeren skulle fortsette. Jeg ville ha vennene og familien min og jeg ville bli i Oslo som jeg hadde rukket å forelske meg i. Dette var den siste konserten før jeg skulle sette meg på flyet og det endte med en eksplosjon av følelser jeg aldri har opplevd maken til.

Jeg er redd for forpliktelser. Det å forplikte meg til et treårig studie er skummelt. Men nå har jeg gjort det; søknaden ble godtatt og jeg er i gang. Jeg har jobbet mye med meg selv for å forstå at jeg ikke mister livet mitt i Norge fordi jeg er her. Jeg er fortsatt ikke ferdig med å jobbe med det, men det går seg til. Hver dag må jeg fortelle meg selv at jeg ikke er nødt til å velge mellom England og Norge; at jeg kan ha begge om jeg vil. Dette burde jeg ha skjønt tidligere, jeg har jo vært hjemmefra før. Men alle må vel komme over en kneik når de flytter til et nytt sted, uansett hvor de har vært tidligere? ​

Selv om London møtte meg med åpen himmel og glitrende asfalt har jeg også hatt noen solfylte og flotte uker. Uansett hvor mye jeg liker regn er det deilig med solskinnsdager og varme mot huden. Tjueårsdagen min har blitt feiret og jeg har utforsket fine steder sammen med venner som også har funnet veien til storbyen. At jeg har dem såpass nærme er en trygg og fin følelse.
Selv om jeg ikke helt forstår det elsker tanken på å være her; studiet er så langt helt fantastisk, jeg kan drive med ting jeg interesserer meg for, jeg kan dra å se et fantastisk stort mangfold av kunst når jeg vil og  jeg har både travle gater og rolige naturområder innen rekkevidde. Mulighetene er så mange at det er umulig å få oversikt. Motivasjonen min er på topp.

Hjemlengsel til tross; jeg er på riktig sted. Regnet ser ikke ut til å gi seg med det første selv om værmeldingen sier noe annet. Rommet mitt i studenthuset blir mer og mer personlig. Den friske lukten av fuktig luft kommer inn gjennom det åpne vinduet og jeg har senket skuldrene. Det er en deilig følelse å vite at jeg har valgt riktig. Klapp på skuldra, Sandra, du klarte det. Selv om det er skummelt å måtte forplikte seg, tror jeg at det kommer til å bli en fin opplevelse. Det å være forpliktet til noe er ikke synonymt med å sitte fast. Dette er et nytt eventyr; ikke slutten på noe jeg pleide å ha.

Jeg studerer kreativ skriving og journalistikk, noe som er den perfekte kombinasjonen for meg. Den neste tiden skal jeg lære mer om å uttrykke meg skriftlig, lære teknikker og om hvordan media fungerer. Jeg har også engasjert meg i diverse aktiviteter på universitetet som jeg gleder meg ufattelig mye til å starte med.

Og; det blir det en liten tur til Trondheim i November. Selv om det er sykt kult å bo i London blir det fint å møte gamle venner igjen.

CA43303D-FCFD-4211-84D31A145AF2AAB0-7C4C40C4-4131-458F-84B4963637D2ABE6