Pilegrimer under fullmånen

Religion er veldig viktig i India. Mangfoldet av religioner er stort og tradisjonene er mange. Mandag fikk vi delta i en hinduistisk pilegrimsreise og satte oss på bussen fra Pondicherry til pilegrimsmålet Tiruvannamalai. Vi var klare for å gå 14km rundt et fjell under fullmånen sammen med titusenvis av andre. Hver eneste fullmåne er det ufattelig store mengder med folk som går den lange veien rundt fjellet. Dette gjør de for å tilbe Shiva som skal ha vist seg i form av en flamme på toppen av fjellet. Man går også denne runden (barbeint, etter tradisjonen) for å bli fri fra sine synder, få ønsker oppfylt og å bli fri fra gjenfødelsens sirkel. 

Annamalaiyar tempelet i Tiruvannamalai, Tamil Nadu. Tempelet er plassert foran fjellet. Det er her pilegrimsferden starter.

Da vi sa ja til å bli med på en "full moon walk" hadde vi ikke peiling på hva vi hadde i vente. Vi hadde nok alle laget bilder inne i hodene våre av hvordan dette kom til å bli og jeg tror veldig få av oss hadde rett. Det første som møtte oss var en parkeringsplass som holdt på å bli fylt opp av busser, samt store menger mennesker. Veldig mange mennesker. Da vi ble overlatt til oss selv og sendt ut på pilegrimsferd var det ikke vanskelig å finne ut hvor vi skulle gå; det var bare å følge folkemengden. Mange av oss hadde sett for oss at vi kom til å gå på noe som lignet mer på en fjellsti. Men det viste seg etterhvert at disse 14 kilometerene var på astfaltert vei. Det var greit nok det, da slapp det å bli så trangt om plassen, men kroppen, i motsetning til hodet, var ikke så veldig glad mot slutten. Jeg er virkelig imponert over alle de som gikk denne turen uten sko. På veien rundt fjellet var det også en hel del kuer som spaserte rundt og fikk mat og kos av forbipasserende. Kuene er hellige og de er overalt her i India. De første dagene var det like spennende hver gang jeg så ei ku, nå kan jeg nesten si at jeg har blitt vant til dem. 

Langs veien var det mange som solgte alt fra kull til mat, smykker og små statuer. Det var selgere og store mengder med tiggere. Dét er et hverdagssyn som virkelig gjør et kraftig inntrykk på meg. Det er veldig vanskelig å gå forbi uten å gi noe til de spinkle og sultene kroppene. En kan ikke gi til alle.
Vi kunne ha gått denne turen hele natten og hatt ting å gjøre hele tiden. Det var flere steder man kunne besøke store og små templer, spise mat, se på film ute på gata, beundre kunstverk og mye, mye mer. Vi sa oss fornøyde med å kun stoppe for mat og ett tempelbesøk. I tempelet ble det gjort ritualer og ofringer med mye sang. Det er noe helt spesielt å være tilstede i sånne settinger. Jeg skal inntrømme det at jeg konsentrerte meg for å ikke felle et par tårer da alle i tempelet løftet hendene over hodet samtidig.
I dette tempelet var det også en hel mengde aper! Jeg har en spesiell kjærlighet for aper, og brukte ganske mye av tiden i og utenfor tempelet til å fotografere disse herlige skapningene og beundre hvordan de hoppet rundt på bygningen og i trærne. Det er nok en stor sannsynlighet for at flesteparten av bildene jeg kommer hjem med inneholder dyr. 

Til tross for sliten kropp og vonde føtter var denne turen en veldig fin opplevelse. Det virker som om det er et veldig godt samhold i tradisjonene her. Selv om det var tydelig at vi var nye for denne tradisjonen og ikke helt visste hvorfor vi gikk denne lange strekningen, fikk hvertfall jeg en fin følelse av å være en del av noe stort.