Taipei betyr "nord i Taiwan"

Først av alt burde jeg nok informere om at jeg ikke er berørt av den tragiske flyulykken som skjedde i Taipei denne uken.

Taipei er en fascinerende by. Den er mye større enn jeg trodde den skulle være. Jeg visste at det var en storby, men jeg er like fascinert av hvor mange forskjellige steder man kan dra og hvor høye bygningene blir hver gang jeg går utenfor døra. Det er vanskelig å finne ut hva jeg skal gå ut for å se først, for det er så mye. Noe av det jeg har vært veldig spent på er en gate her i byen de kaller "Tatto Street". Før jeg reiser må jeg bare en tur innom google for å sjekke ut tatoveringsmulighetene. Ikke fordi jeg nødvendigvis vil gå rundt med en fersk tatovering når jeg er på reise, men tenk om det er en skikkelig bra tatoveringsmulighet man går glipp av?
Vi (brevvennen min Phoenix og jeg) dro til en ufattelig stor bygning med med bare fest- og karaokelokaler for å synge litt sammen med noen av vennene til Phoenix. Jeg har aldri sett noe sånt før, og hvis vi har det i Norge må jeg få vite hvor det er så fort som mulig. Etter å ha sunget i noen timer dro jeg med meg hele gjengen til Tattoo Street og endte da opp med en liten souvenir på brystet. Tatoveringsgaten hadde egentlig bare ett tatoverinsstudio. Det er litt rart.

♀ Tatoverte tegnet for hunkjønn som et symbol for feminisme.

Noe av det som er så fascinerende med Taipei er at, i det ene øyeblikket går du i en folksom gate fulle av blinkende reklameskilt, biler, kjøpesentre og kontorbygg, og i det andre står du ovenfor tradisjonelle Taiwanske kunstverk av noen bygninger og flotte naturområder. Bare med et halvt minutts mellomrom hadde jeg bevegd meg fra en trafikkert gate til et fossefall delvis skjult av grønne trær. Da vi gikk inn i Longshan Tempel ble vi vitner til en større folkemengde som sang Buddhas navn, ba og tente røkelse foran de forskjellige gudene. Når jeg er på slike religiøse steder føles det ofte som jeg kan føle gudfryktigheten. Jeg klarer nesten ikke å si noe. Jeg er ikke en religiøs person, men det at folk vier livet sitt til noe de finner støtte i er noe jeg har stor respekt for.

Etter å ha vært i tempelet dro vi for å spise. Vi dro på en restaurant som serverte noe som heter "hot pot". Jeg vil si man kan sammenligne det med fondue, bare en asiatisk versjon hvor du også spiser suppen du koker maten i. Det er heller ikke tull at man bruker spisepinner til alt. Heldigvis har jeg prøvd meg på å bruke disse redskapene før, så det har ikke tatt så lang tid for meg å kunne spise et måltid uten å spørre etter gaffel. Når jeg kommer hjem er jeg nok en erfaren spisepinnebruker. Tror jeg har et lite stykke å gå før det, men det hele gjør måltidene til en større opplevelse.

Fordi jeg ikke spiser kjøtt, måtte jeg få tilberedt en helt egen suppe og få et litt større utvalg av grønnsaker. Denne restaurantkjeden er kjent for sin gode service og effektivitet, og det var ingen problem å måtte spørre om litt spesialbehandlig av disse serviceinnstilte menneskene. Denne retten burde vi også adoptere til Norge (business idé, noen?). Jeg har til og med spist maiskolbe med spisepinner i dag.